N.B. Denne siden har ennå ikke en “forenklet engelsk” versjon.
Automatiserte oversettelser er basert på den originale engelske teksten. De kan inneholde betydelige feil.
Det er en spennende bruk av et gresk ord i Herrens bønn som ikke finnes noe annet sted i eksisterende gresk litteratur. Det er adjektivet, ‘epiousis'; tradisjonelt oversatt som "daglig".’ i frasen, «vårt daglige brød».’
Selvfølgelig, Jesus talte ikke til disiplene sine på gresk. Han ville nesten helt sikkert ha snakket på arameisk, den innfødte dialekten til Israel på den tiden. Så ‘epiousis‘ er i seg selv en oversettelse: men av hva? St Jerome, da han opprettet den latinske Vulgata-oversettelsen på slutten av 300-tallet, gjengitt det som "daglig".’ i Luke 11:3: men som 'supersubstantial'’ i Matthew 6:11. Forskere gjennom århundrene har kranglet om dens virkelige betydning: men de fleste avviser oversettelsen av «daglig».’ som både unødvendig (fordi ordene, 'denne dagen’ er også tilstede) og usannsynlig (ser at det er mye mindre obskure ord som kunne vært brukt).
derimot, de foreslåtte gjengivelsene har vært mange og forskjellige. Det ser ut til å være en sammensetning av ‘epi‘ og en form for enten ‘eimi‘ ('å eksistere') eller ‘heimi‘ ('å gå'). Siden ‘epi‘ har et bredt spekter av betydninger, generelt på linje med å være over eller utenfor når det gjelder tid, posisjon, etc., forslag inkluderer slike konsepter som "essensielt for eksistens".,’ 'for fremtiden’ eller "for den kommende dagen", 'i overflod,’ 'det tar ikke slutt,’ etc. Mange av disse gjengivelsene tilskrives både praktiske og åndelige eller eskatologiske betydninger. Men de fleste lider også av problemet som, hadde dette vært meningen, hvorfor brukte ikke forfatteren en vanlige, lettere forståelige ord?
Når du oversetter mellom språk, Ordets betydninger overlapper ofte hverandre; slik at et ord på ett språk har en rekke betydninger og assosiasjoner som kanskje ikke alltid blir riktig forstått i målspråket og målkulturen. Jeg vil foreslå at det mest sannsynlig er det som har skjedd her: ordet Jesus brukte hadde flere betydninger og assosiasjoner som ville ha tvunget oversetteren til å bruke mange ord for å formidle en full følelse av betydningen. Men Jesus’ bønn ble gitt som et eksempel på enkelhet og korthet: så oversetteren ønsket ikke å gjøre det. Hans nest beste valg var å sette sammen to ord for å prøve å formidle en følelse av dybden av mening i det Jesus hadde sagt. I kraft, det jeg sier er at det sannsynligvis er sannhet i de fleste, hvis ikke alle, av de åpenbare slutningene som kan trekkes fra en bokstavelig sammenbrudd av forbindelsen, ‘epi-ousis.’
Men hva var det opprinnelige ordet Jesus brukte som forårsaket oversetteren et slikt problem? Jeg tror at forslaget fremmet av Kenneth Bailey i «Jesus Through Middle-Eastern Eyes».’1 er det mest sannsynlige. Han henviser oss til det 2. århundres 'gamle syriske'’ oversettelse av gresk; som både er den tidligste kjente oversettelsen av Det nye testamente og er på et språk som er ekstremt nær det arameiske som snakkes av Jesus. Dette bruker ordet ‘ameno,’ som på syrisk betyr «varig»., aldri opphører, uendelig eller evigvarende.’ Det kommer fra samme rot som det hebraiske ordet ‘Amen,‘ betyr "å være fast"., bekreftet, pålitelig, trofast, ha tro, tro.’ Det ble ofte brukt av Jesus for å introdusere sine egne ord: 'Virkelig (‘amen') Jeg sier til deg…’ (ofte doblet for ytterligere vekt i henhold til Johannes evangelium). Dens vanlige bruk var som en bekreftelse på slutten av en bønn, i betydningen, «Det er avgjort.’ Brukt på disse måtene ble det ganske enkelt translitterert til gresk, hvor det dukker opp flere ganger i evangeliene; og brukes til og med for å avslutte denne bønnen i Matthew 6:13.
Men hvis Jesus brukte dette ordet som et adjektiv, å beskrive brød, han ville helt klart utlede noe mer enn det enkle faktum at han ba om "ekte".’ brød: som betyr at vi må vurdere hele omfanget og den kulturelle konteksten til ordene for å forstå deres fulle betydning for Jesus og hans disipler.
Betydningen antydet av den gamle syriske oversettelsen er helt klart en del av den. Bønnen bekrefter den absolutte påliteligheten til Guds forsyning, akkurat som Jesus lærte sine disipler:
Derfor, jeg forteller deg, ikke vær engstelig for livet ditt: hva du skal spise, eller hva du skal drikke; heller ikke for kroppen din, hva du skal ha på deg. Er ikke livet mer enn mat, og kroppen mer enn klær? Se himmelens fugler, at de ikke sår, heller ikke de høster, heller ikke samles i fjøs. Din himmelske Far gir dem mat. Er du ikke av mye mer verdi enn de? (Mat 6:25-26)
Men det er mer. Tenk på diskusjonen i John, kapittel 6, da folket kom til Jesus like etter matingen av den 5,000, ønsker å gjøre ham til konge:
Jesus svarte dem, “Det sier jeg deg absolutt, du søker meg, ikke fordi du så tegn, men fordi du spiste av brødene, og ble fylt. Ikke arbeid for maten som går til grunne, men for maten som blir igjen til evig liv, som Menneskesønnen vil gi dere. For Gud Faderen har beseglet ham.”
De sa derfor til ham, “Hva må vi gjøre, at vi kan gjøre Guds gjerninger?”
Jesus svarte dem, “Dette er Guds verk, at du tror på ham som han har sendt.”
De sa derfor til ham, “Hva gjør du da for et tegn, at vi kan se, og tro deg? Hva slags arbeid gjør du? Våre fedre spiste manna i ørkenen. Som det er skrevet, ‘Han ga dem brød fra himmelen å spise.’ “
Jesus sa derfor til dem, “Mest sansynlig, jeg forteller deg, det var ikke Moses som ga deg brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen. For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen, og gir liv til verden.”
De sa derfor til ham, “Lord, gi oss alltid dette brødet.”
sa Jesus til dem, “Jeg er livets brød. Den som kommer til meg skal ikke sulte, og den som tror på meg, skal aldri være tørst. (John 6:26-35)
Folket kom på jakt etter en pålitelig forsyning av mat, som mannaen som israelittene hadde under sine reiser med Moses i ørkenen. Men Jesus’ svaret var at dette ikke er det sanne brødet. Han er; og folket trengte å sette sin tro på ham. Legg merke til hvordan grunnbetydningen av 'Amen’ bærer begrepet både sannhet og tro.
Begrepet manna fra himmelen var dypt forankret i jødisk kultur, både i dets historiske konsept og som et fremtidshåp ved Messias komme. Kenneth Bailey nevner at St. Jerome refererer til en kopi av et 'Hebreernes evangelium’ som oversetter denne setningen som 'Gi oss morgendagens brød.’
Og sist, men på ingen måte minst, vi har det faktum at Jesus så på sin egen død som det ultimate påskeofferet, hvorved han ville bli kilden til livets sanne brød for verden:
Jeg er livets brød. Dine fedre spiste manna i ørkenen, og de døde. Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, at noen kan spise av det og ikke dø. Jeg er det levende brød som kom ned fra himmelen. Hvis noen spiser av dette brødet, han vil leve for alltid. Ja, brødet som jeg vil gi for verdens liv, er mitt kjød.”
Jødene stred derfor med hverandre, ordtak, “Hvordan kan denne mannen gi oss sitt kjøtt å spise?”
Jesus sa derfor til dem, “Det sier jeg deg absolutt, med mindre du spiser Menneskesønnens kjøtt og drikker hans blod, du har ikke liv i deg selv. Den som spiser mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg vil reise ham opp på den ytterste dag. For mitt kjød er virkelig mat, og mitt blod er sannelig drikke. Den som spiser mitt kjød og drikker mitt blod, lever i meg, og jeg i ham. Som den levende Far sendte meg, og jeg lever på grunn av Faderen; så han som lever av meg, han vil også leve på grunn av meg. Dette er brødet som kom ned fra himmelen, ikke slik våre fedre spiste manna, og døde. Den som spiser dette brødet skal leve evig.” (John 6:48-58)
Jesus lengtet etter at dette øyeblikket skulle bli gjennomført (en annen betydning av ‘amen') og ønsket at de aldri skulle glemme det:
Han sa til dem, “Jeg har inderlig ønsket å spise denne påsken med dere før jeg lider, for jeg sier deg, Jeg vil på ingen måte lenger spise av det før det er oppfylt i Guds rike.” Han fikk en kopp, og da han hadde takket, han sa, “Ta dette, og del det mellom dere, for jeg sier deg, Jeg skal ikke drikke mer av vintreets frukt, inntil Guds rike kommer.” Han tok brød, og da han hadde takket, han brøt den, og ga dem, ordtak, “Dette er min kropp som er gitt for deg. Gjør dette til minne om meg.” (Luk 22:15-19)
I Åpenbaringsboken, Johannes beskriver hvordan Jesus faktisk kalte seg selv ‘Amen‘ av Gud:
Skriv til engelen for menigheten i Laodikea: “De Amen, det trofaste og sanne vitnet, hodet for Guds skaperverk, sier disse tingene: … ” (Rev 3:14)
Da Jesus underviste i denne bønnen, evangeliene indikerer at han allerede hadde en klar følelse av sin endelige misjon. Så han ville ha hatt alt det ovennevnte i sikte mens han talte. Men disiplene hans og de lyttende folkemengdene hadde ikke hans forutseende: så deres første tankegang ville først og fremst ha handlet om mat og muligheten for himmelsk manna. derimot, vår ukjente oversetter hadde fordelen av etterpåklokskap – som hele Jesus gjorde’ følgere i senere år.
Så, når vi tar i betraktning alle overtonene som antydes av Jesus’ ord, 'Gi oss denne dagen vår ‘amen‘ brød,’ det er lett å se hvorfor en arameisktalende kristen oversetter ville slite med å finne et ord på gresk for å formidle et begrep så preget av mening. Er det rart det, når du prøver å finne et ord for å beskrive dette brødet, han tydde til å finne opp et nytt sammensatt ord som på forskjellige måter kan forstås som noe lignende, 'sann og rikelig forsyning hinsides all virkelighet og for all tid?’
Fotnoter
- 'Jesus gjennom Midtøstens øyne’ Kenneth E. Bailey, SPCK Publishing (21 mar. 2008), s. 121. (ISBN 978-0281059751)
Side etableringen av Kevin kong
N.B. For å forhindre spam eller bevisst støtende innlegg, kommentarer modereres. Hvis jeg er treg med å godkjenne eller svare på kommentaren din, unnskyld meg. Jeg vil forsøke å komme meg rundt så snart jeg kan og ikke urimelig holde tilbake publisering.